Hver gang du spiller hos Norsk Tipping, kan en del av innsatsen gå rett til et lag eller en forening du bryr deg om – uten at det koster deg en krone ekstra. Denne ordningen heter Grasrotandelen, og den har blitt en viktig inntektskilde for norsk breddeidrett, korps, kor og frivillige lag over hele landet. Her forklarer vi hva Grasrotandelen er, hvor mye som går til favorittlaget, og hvordan du steg for steg kobler deg til som grasrotgiver.
Hva er Grasrotandelen?
Grasrotandelen er en ordning der du som registrert Norsk Tipping-spiller selv bestemmer hvem som skal få en andel av spillinnsatsen din. Du velger ett lag eller én forening – din «grasrotmottaker» – og hver gang du spiller, overfører Norsk Tipping en prosentandel av innsatsen til denne mottakeren.
Det viktigste å forstå er at pengene ikke tas fra deg. Grasrotandelen kommer fra Norsk Tippings overskudd, og verken innsatsen, premien eller vinnersjansen din blir påvirket. Du gir altså bort noe uten å betale for det selv.
Ordningen ble innført 1. mars 2009 og er regulert gjennom en egen forskrift. Opprinnelig fikk mottakerne 5 % av innsatsen, men fra 1. januar 2018 ble andelen hevet til 7 % på de fleste spillene.
Nøkkelfakta om Grasrotandelen
| Hva det er | Ordning der du gir en andel av spillinnsatsen til ett lag eller én forening |
|---|---|
| Hvem står bak | Norsk Tipping |
| Startet | 1. mars 2009 (andelen økte fra 5 % til 7 % 1. januar 2018) |
| Andel | Opptil 7 % av innsatsen på lotterispill og Tipping |
| Koster det noe? | Nei – innsats, premie og vinnersjanse er uendret |
| Krav til deg | Norsk Tipping-spillerkort (18 år) |
| Antall givere | Over 1,1 millioner grasrotgivere |
| Mottakere å velge mellom | Over 30 000 lag og foreninger |
| Utbetaling | Tre ganger i året: 1. januar, 1. mai og 1. september |
Slik gir du 7 % av innsatsen til favorittlaget
Å bli grasrotgiver er gratis og tar bare noen minutter. Det eneste du trenger, er et Norsk Tipping-spillerkort, som alle registrerte kunder har. Når du har knyttet deg til en mottaker, følger grasrotandelen deg automatisk hver gang du spiller – du trenger ikke gjøre noe mer.
Dette trenger du
- Et Norsk Tipping-spillerkort (du må være registrert kunde og over 18 år).
- Navnet på eller organisasjonsnummeret til laget du vil støtte.
Fire måter å velge mottaker på
- På nett: Logg inn på Norsk Tippings nettsider, søk opp mottakeren og bekreft valget.
- I appen: Bruk Norsk Tipping-appen og velg grasrotmottaker under profilen din.
- Via SMS: Send kodeordet GRASROTANDELEN etterfulgt av organisasjonsnummeret til 60000.
- Hos kommisjonær: Ta med spillerkortet til en Norsk Tipping-forhandler, som registrerer mottakeren for deg.
Du kan bytte grasrotmottaker så ofte du vil, men du kan bare støtte én mottaker om gangen. Vil du fordele bidraget på flere lag, må du bytte mellom dem.
Hvor mye går egentlig til laget?
Hvor stor andelen er, avhenger av hvilket spill du spiller. På de tradisjonelle lotterispillene og på Tipping er grasrotandelen 7 % av innsatsen. Spiller du for eksempel Vikinglotto, Eurojackpot eller Joker for 100 kroner, går 7 kroner til mottakeren din.
På Norsk Tippings digitale underholdningsspill – som Multix og Oddsen fra Norsk Tipping – beregnes andelen litt annerledes: her er den 14 % av innsatsen etter at gevinster er trukket fra. Oversikten under viser hva som gjelder for de ulike spilltypene.
Grasrotandel per spilltype
| Spilltype | Grasrotandel |
|---|---|
| Lotterispill og Tipping (f.eks. Lotto, Vikinglotto, Eurojackpot, Joker og Keno) | 7 % av spillinnsatsen |
| Multix, Bingoria, e-Flax, KongKasino, Yezz!, Oddsen og Oddsbomben | 14 % av innsatsen etter fratrekk for gevinster |
| Fysiske Flax-lodd | Ingen grasrotandel |
| Belago (bingoterminaler) | Ingen grasrotandel – overskuddet fordeles via lokale bingohaller |
Hvilke spill gir grasrotandel – og hvilke gjør det ikke
De aller fleste spillene hos Norsk Tipping er med i ordningen, men det finnes noen unntak. Fysiske Flax-lodd som du kjøper over disk, gir ingen grasrotandel. Det samme gjelder Belago-terminalene som står i bingohaller – der fordeles overskuddet i stedet gjennom de lokale bingohallene.
Spiller du derimot lotteri, Tipping eller de digitale spillene på nett eller i appen, bidrar du til grasrotmottakeren din hver eneste gang innsatsen registreres.
Kan laget ditt bli grasrotmottaker?
For å kunne ta imot grasrotmidler må organisasjonen være registrert i Frivillighetsregisteret hos Brønnøysundregistrene. I tillegg stiller forskriften noen krav til hvem som kan delta:
- Virksomheten må drive ikke-fortjenestebasert og hovedsakelig frivillig arbeid.
- Aktiviteten skal foregå på lokalt eller regionalt nivå.
- Midlene kan ikke gå til næringsvirksomhet, private økonomiske interesser eller typiske offentlige oppgaver.
- Politiske partier og fagforeninger kan ikke være mottakere.
Lotteritilsynet fører tilsyn med ordningen, og lag som bryter reglene, kan miste retten til å delta i inntil fem år. For å bli registrert må laget først ha et organisasjonsnummer i Enhetsregisteret og deretter melde seg inn i Frivillighetsregisteret.
Når utbetales pengene?
Grasrotmidlene samles opp og utbetales til mottakerne tre ganger i året: 1. januar, 1. mai og 1. september. Beløpet som har bygget seg opp i løpet av perioden, overføres da samlet til laget.
Har en mottaker tjent opp mindre enn 300 kroner i løpet av tre år, kan beløpet bli tilbakeført. For de fleste aktive lag er ikke dette noe problem – mange samler inn betydelige summer gjennom året.
Grasrotandelen i tall
Siden starten har ordningen vokst til å bli en av de største private inntektskildene for frivilligheten i Norge. Noen tall som viser omfanget:
- Over 1,1 millioner nordmenn er registrert som grasrotgivere.
- Det er over 30 000 lag og foreninger å velge mellom.
- I 2022 ble det utbetalt rekordhøye 771 millioner kroner til mottakerne.
- Idrett er den klart største kategorien, etterfulgt av fritids- og interesseforeninger samt kultur og kunst.
Vanlige misforståelser
Mange tror at Grasrotandelen koster dem penger, eller at det reduserer sjansen til å vinne. Begge deler er feil. Her er noen punkter som er greie å ha klart for seg:
- Det er helt gratis: andelen tas fra Norsk Tippings overskudd, ikke fra innsatsen din.
- Premien din påvirkes ikke: vinner du, får du hele gevinsten uansett.
- Du kan bare ha én mottaker om gangen, men du kan bytte når du vil.
- Du må spille for at det skal gi noe: det er innsatsen som utløser grasrotandelen.
Husk at pengespill alltid bør være underholdning, ikke en måte å tjene penger på. Les mer om ansvarlig spill hvis du vil vite hvordan du holder spillingen under kontroll.
Ansvarsfraskrivelse
Denne artikkelen er kun ment som nøytral informasjon om hvordan Grasrotandelen fungerer, og er verken en oppfordring til å spille eller økonomisk rådgivning. Pengespill innebærer alltid en risiko, og du bør kun spille for beløp du har råd til å tape. Aldersgrensen for pengespill hos Norsk Tipping er 18 år.
Trenger du eller noen du kjenner hjelp med spilleproblemer, kan du kontakte Hjelpelinjen på telefon 800 800 40. Du finner mer informasjon om regelverk og tilsyn hos Lotteritilsynet.
Kildehenvisninger
Vanlige spørsmål (FAQ)
Hva er Grasrotandelen?
Grasrotandelen er en ordning fra Norsk Tipping der du velger ett lag eller én forening som skal få en andel av spillinnsatsen din. Pengene kommer fra Norsk Tippings overskudd og koster deg ikke noe ekstra.
Koster det meg noe å være grasrotgiver?
Nei. Andelen tas fra Norsk Tippings overskudd, ikke fra din innsats. Verken innsatsen, premien eller vinnersjansen din blir påvirket av at du har valgt en grasrotmottaker.
Hvor mange prosent av innsatsen går til laget?
På lotterispill og Tipping går 7 % av innsatsen til mottakeren. På de digitale spillene, som Multix og Oddsen, er andelen 14 % av innsatsen etter at gevinster er trukket fra.
Kan jeg støtte flere lag samtidig?
Nei, du kan bare ha én grasrotmottaker om gangen. Du kan likevel bytte mottaker så ofte du vil, slik at du kan fordele støtten over tid.
Hvordan kan laget mitt bli grasrotmottaker?
Laget må være registrert i Frivillighetsregisteret, drive ikke-fortjenestebasert og hovedsakelig frivillig arbeid på lokalt eller regionalt nivå. Først må laget ha et organisasjonsnummer i Enhetsregisteret, deretter melder det seg inn i Frivillighetsregisteret.
