Sjakk er verdens mest kjente brettspill, men for mange virker reglene uoversiktlige i starten. Egentlig er grunnprinsippene enkle: to spillere flytter brikker etter faste mønstre på et rutete brett, med ett mål for øye – å fange motstanderens konge. Denne guiden forklarer oppstillingen, hvordan hver brikke beveger seg, de tre spesialtrekkene og hvordan et parti ender med seier eller uavgjort.
Sjakkbrettet og oppstillingen
Et sjakkbrett har 64 ruter i et rutenett på 8 × 8, med vekslende lyse og mørke felt. En enkel huskeregel når du setter opp brettet: det skal alltid være en lys rute i hjørnet nederst til høyre for begge spillere.
Hver spiller starter med 16 brikker – én konge, én dronning, to tårn, to løpere, to springere og åtte bønder. Slik stiller du dem opp:
- De åtte bøndene står på rad to foran deg (den nest nederste raden).
- Tårnene står ytterst i hjørnene, deretter springerne, så løperne.
- De to midterste feltene får kongen og dronningen. Her gjelder regelen «dronning på egen farge»: den hvite dronningen står på et lyst felt, den svarte på et mørkt.
Hvit flytter alltid først, og deretter flytter spillerne annenhver gang. Du må gjøre ett trekk når det er din tur – å stå over er ikke lov.
Brikkene og hvordan de beveger seg
Hver brikketype har sitt eget bevegelsesmønster. Ingen brikke unntatt springeren kan hoppe over andre brikker, og du kan aldri flytte til et felt der din egen brikke allerede står. Tabellen under gir en rask oversikt, og avsnittene etterpå forklarer hver brikke nærmere.
Brikkeoversikt
| Brikke | Antall per spiller | Slik flytter den | Verdi (poeng) |
|---|---|---|---|
| Konge | 1 | Ett felt i alle retninger | Uendelig (kan ikke slås) |
| Dronning | 1 | Fritt antall felt rett og diagonalt | 9 |
| Tårn | 2 | Fritt antall felt rett (ikke diagonalt) | 5 |
| Løper | 2 | Fritt antall felt diagonalt | 3 |
| Springer (hest) | 2 | I L-form; kan hoppe over brikker | 3 |
| Bonde | 8 | Ett felt frem (to fra start), slår diagonalt | 1 |
Poengverdiene er en veiledende tommelfingerregel for å vurdere bytter, ikke en fasit.
Kongen
Kongen flytter ett felt om gangen i alle retninger – rett frem, bakover, til siden eller diagonalt. Kongen er den viktigste brikken, for hele spillet handler om å beskytte den. Du kan aldri flytte kongen til et felt der den blir truet, og de to kongene kan ikke stå rett ved siden av hverandre.
Dronningen
Dronningen er den sterkeste brikken. Den kan flytte så mange ledige felt den vil i alle retninger – vannrett, loddrett og diagonalt – i én og samme retning per trekk. I praksis kombinerer dronningen bevegelsene til både tårn og løper.
Tårnet
Tårnet flytter så mange ledige felt det vil rett frem, bakover eller til sidene, men aldri diagonalt. Tårnene blir ofte sterke sent i partiet, når brettet er mer åpent.
Løperen
Løperen flytter diagonalt så mange ledige felt den vil. Hver løper holder seg til én fargetype hele partiet: den som starter på et lyst felt, blir værende på lyse felt, og motsatt.
Springeren
Springeren – også kalt hesten – flytter i en L-form: to felt i én retning og deretter ett felt til siden. Den er den eneste brikken som kan hoppe over andre brikker, både egne og motstanderens. Det gjør springeren spesielt nyttig i tette stillinger.
Bonden
Bonden flytter ett felt rett frem, men kan velge å gå to felt frem fra startfeltet sitt. Bonden slår annerledes enn den flytter: den slår én brikke diagonalt fremover, aldri rett frem. En bonde kan heller ikke rygge tilbake. To av bondens egenskaper får egne spesialregler, som vi ser på under.
Spesielle trekk i sjakk
Tre trekk følger egne regler i tillegg til de vanlige bevegelsene. De er en viktig del av spillet, så det lønner seg å kunne dem fra start.
Rokade
Rokade er det eneste trekket der du flytter to brikker samtidig – kongen og ett tårn. Kongen flytter to felt mot tårnet, og tårnet hopper over kongen og lander på feltet ved siden av den. Det finnes kort rokade (mot tårnet nærmest kongen) og lang rokade (mot tårnet lengst unna). Rokade er bare lovlig når alle disse vilkårene er oppfylt:
- Verken kongen eller det aktuelle tårnet har flyttet tidligere i partiet.
- Det står ingen brikker mellom kongen og tårnet.
- Kongen står ikke i sjakk akkurat da.
- Kongen passerer ikke over, og ender ikke på, et felt som er truet av en motstanderbrikke.
Rokade er en av de beste måtene å få kongen i sikkerhet på tidlig i partiet.
En passant
En passant betyr «i forbifarten» på fransk. Regelen gjelder bønder: hvis motstanderens bonde går to felt frem fra startfeltet og lander rett ved siden av din bonde, kan du slå den som om den bare hadde gått ett felt frem. Det viktige er timingen – du kan bare utføre en passant på ditt umiddelbare neste trekk. Venter du ett trekk, går retten tapt.
Bondeforvandling
Når en bonde når den bakerste raden på motstanderens side, må den byttes ut med en sterkere brikke – dronning, tårn, løper eller springer av egen farge. Dette kalles bondeforvandling. Du velger selv hvilken brikke, uavhengig av hva som allerede står på brettet, så du kan i prinsippet få flere dronninger samtidig. I praksis velger de fleste dronning, siden den er den sterkeste brikken.
Sjakk, sjakkmatt og målet med spillet
Målet i sjakk er å sette motstanderens konge i sjakkmatt. For å forstå det må du først kjenne forskjellen på to begreper:
- Sjakk betyr at kongen er truet av en motstanderbrikke. Da må du svare med det samme, på én av tre måter: flytte kongen bort, slå brikken som truer, eller skyve en egen brikke imellom slik at trusselen blokkeres.
- Sjakkmatt betyr at kongen står i sjakk og det ikke finnes noe lovlig trekk som redder den. Da er partiet over, og den som ble satt matt, har tapt.
Legg merke til at kongen aldri faktisk blir slått og fjernet fra brettet. Du har heller ikke lov til å gjøre et trekk som setter din egen konge i sjakk. En spiller kan også gi opp (resignere) hvis stillingen er håpløs.
Når ender partiet uavgjort (remis)?
Ikke alle partier ender med seier. Et parti blir remis – uavgjort – i disse tilfellene:
- Patt: spilleren som skal flytte, har ingen lovlige trekk, men kongen står ikke i sjakk. Dette er en vanlig felle: er du langt foran, må du passe på at du ikke setter motstanderen patt.
- Avtale: begge spillere blir enige om remis.
- For lite materiell: ingen av sidene har nok brikker til å kunne sette matt, for eksempel bare konge mot konge.
- Tre like stillinger: nøyaktig samme stilling oppstår tre ganger i løpet av partiet, og en spiller krever remis.
- 50-trekksregelen: det er gjort 50 trekk på rad av begge spillere uten at en bonde har flyttet eller en brikke er slått.
Enkle råd for å komme i gang
Reglene over er alt du trenger for å spille et fullstendig parti. Vil du bli bedre, hjelper noen enkle prinsipper:
- Prøv å kontrollere de fire feltene i midten av brettet – derfra når brikkene lengst.
- Utvikle springere og løpere tidlig i stedet for å flytte den samme brikken flere ganger.
- Få kongen i sikkerhet med rokade før du starter angrep.
- Tenk gjennom hva motstanderen truer med før du slår en brikke.
- Husk brikkeverdiene fra tabellen over, så du vet når en bytte er lønnsom.
Sjakk er bare ett av mange klassiske spill du kan lære deg. Når reglene sitter, kan du utforske andre strategi- og familiespill – fra terningspillet med reglene i Yatzy og det klassiske brettspillet Ludo til kortspill som UNO og det mer taktiske bridge.
Kildehenvisninger
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
Hvor kommer sjakk fra?
Sjakk stammer fra det indiske spillet shaturanga, som er kjent fra rundt år 600. Derfra spredte spillet seg via Persia til den arabiske verden og videre til Europa, hvor reglene gradvis utviklet seg til den moderne formen vi spiller i dag.
Er sjakk en idrett?
Sjakk regnes som en tankesport og spilles organisert på alle nivåer. I Norge er sjakken organisert under Norges Sjakkforbund, som ble stiftet i 1914 og blant annet arrangerer den årlige landsturneringen der vinneren blir norsk mester.
Må man si «sjakk» høyt når man truer kongen?
I uformelt spill er det vanlig å si «sjakk» høyt, men det er mer en vane enn et krav. Motstanderen er uansett nødt til å reagere på trusselen og gjøre et lovlig trekk som redder kongen.
Hvor lenge varer et sjakkparti?
Det varierer mye med betenkningstiden. I langsjakk starter spillerne ifølge Store norske leksikon oftest med 90 minutter hver til de første 40 trekkene, med et tillegg på 30 sekunder per trekk, så et parti kan vare flere timer. I lynsjakk har hver spiller vanligvis opptil fem minutter på hele partiet.
